Depresjon

Depresjon er en tilstand kjennetegnet av nedstemthet, energifattigdom og håpløshet. Alt kan føles tungt og trist ut, og vi kan streve med å finne glede og mening i eget liv. Tiltaksløshet og motløshet bidrar gjerne til at vi ikke klarer å gjøre ting som har potensialet til å gjøre oss bedre. Gjennom behandling kan vi klare å komme oss ut av depresjon på en effektiv måte.

Årsaker: Årsaken til en depresjon er unik for hver enkelt sak. Samtidig er det en et par kjente klassiske årsaker som kan stå bak utviklingen av depresjon.

Tap: En kjent årsak til depresjon er uprosessert sorg, som kommer av en opplevelse av å miste noe som har betydd mye for oss uten at vi har klart å jobbe oss ferdig gjennom sorgen selv. Kanskje vi har opplevd å miste viktige sosiale relasjoner, som ved partnerbrudd, dødsfall eller tap av sosiale nettverk. Vi kan også oppleve sorg over tap av en tidligere livssituasjon, som en arbeidsplass, et bosted eller en sosial konstellasjon vi trivdes godt i og som nå ikke lenger er der. Overgangen fra å være i en aktiv relasjon med noen eller noe vi har vært glad i og som har gitt oss en meningsfull tilhørighet til å stå tomhendt og alene igjen, kan gjerne etterlate oss med en følelse av ensomhet, utrygghet og tristhet. Tunge og vanskelige følelser kan oppstå i kjølvannet av at vi mistet noe eller noen som har hatt en stor betydning for å holde hjulene våre i gang på måter vi kanskje ikke var klar over, men hvorpå fraværet av slike avgjørende forhold kan bidra til å skape en depresjon.

Prosesseringen av tapet av noe som har betydd mye for oss er en jobb vi trenger å gjøre for å oppnå aksept for det som har skjedd, slik at vi klarer å tilpasse oss vår nye livssituasjon. Jobben blir å gå igjennom betydningen av det vi har tapt, ta med oss det vi har lært og lære oss å godta at det er over. Først da kan vi på en helhjertet måte klare å se fremover og tre inn i vår aktuelle livssituasjon, uten at vi blir holdt tilbake av uforløste forhold i fortiden. Kanskje er det sorg, sinne og frustrasjon over opplevelsen av å mistet noe verdifullt. Dette er følelser vi tenger å ha gjennom å fordøye hva opplevelsen har betydd for oss, slik at vi kan bli ferdig med historien om det som har skjedd. Så kan vi ta med oss den verdifulle læringen, og begynne å se fremover i stedet. Depresjon er gjerne karakterisert av at vi ser oss tilbake, og henger fast i fortiden. Det er derfor avviklingen av de punktene vi henger igjen i som blir det viktige arbeidet, slik at vi kan komme tilbake til nåtiden. Så kan vi tvert i mot begynne å se fremover, der vi fremdeles har potensialet til å skape nye og positive opplevelser for oss selv.

Ensomhet og isolasjon: En annen klassisk hovedårsak til depresjon er ensomhet og utenforskap. Som mennesker behøver vi å oppleve at vi tilhører et sosialt fellesskap der vi både trengs, bidrar, blir sett og verdsatt. Er vi mye alene og mangler opplevelsen av å være et viktig bidrag i en sosial gruppe, så blir ikke dette primære psykologiske behovet møtt. Blir ikke det basale behovet for å være et betydningsfullt bidrag til en sosial gruppe møtt, så vil vi kunne merke at vi blir dårlige både psykisk og fysisk. Depresjon er en vanlig effekt av mangelen på meningsfull sosial tilhørighet. Siden dette er et av våre mest grunnleggende behov, klarer vi gjerne ikke å ha det godt uten disse elementene i livet. Dette er en viktig grunn til at depresjon har eskalert kraftig over de siste ti årene, og er blant de største helseutfordringene vi nå har. Vi lever i et samfunn som fremmer individualisme, og digitalisering gjør at vi har mindre reelt samspill og samhørighet med hverandre. Dette går på bekostning av vår psykiske helse, da vi trenger å tilhøre gode grupper der vi får kjent på et virkelig sahmhold, samarbeid og mening med livet. Betydningen av sosial tilhørighet er kanskje det viktigste punktet å adressere for å forebygge så vel som å komme oss ut av depresjon, på en reell, sunn og varig måte.

Hjelpeløshet: Lært hjelpeløshet er også en kjent årsaksfaktor til depresjon. Har vi stått i en situasjon der vi har prøvd og prøvd på å få til noe uten å lykkes, kan gradvis etablere en opplevelse av lært hjelpeløshet. Vi har lært at det ikke nytter å prøve, hvilket kan bli til en overgeneralisert opplevelsestilstand der vi slutter å prøve å oppnå noe generelt. Kraftløsheten, fraværet av håp og følelsen av at det ikke nytter å prøve å få til noe kan da bli dominerende, hvilket er sentrale elementer ved depresjon. Da trenger vi gjerne å se på det som har skjedd utenfra, og identifisere de spesifikke grunnene til at prosjektet vi strevde med ikke fungerte. Vi trenger å se at det var konkrete forhold som gjorde at det var håpløst i denne spesifikke saken, uten at det kan eller skal generaliseres til andre områder av livet. Utarbeidingen av en spesifisert og realistisk forståelse av hvorfor vi har opplevd å ikke lykkes tidligere er svært viktig. Vi trenger å lære oss å analysere hva er de reelle grunnene er, i stedet for å finne på historier om håpløshet som så blir til en depressiv holdning til livet i sin helhet.  

Disse hovedårsakene kommer alltid i sin unike form for hver enkelt av oss, og det kan også være andre årsaker til at vi utvikler en depresjon som ikke faller innunder et av disse punktene. Prosessen vi behøver å gå igjennom for å komme  oss ut av vår depresjon beror på hva som har bidratt til å skape den i utgangspunktet, og hvem vi er som person. Hva det er nødvendig å utforske,gå igjennom og gjøre for at vi skal klare å komme oss ut av vår depresjon, er det vi jobber med i behandling.