Stress & overveldelse

Stress har blitt en selvfølgelig del av livet for de fleste av oss, i en verden som beveger seg raskere enn noen sinne. Stress kan både være positivt og negativt. Det kan bidra til å øke vår tilpasningsdyktighet og prestasjonsevne i mange situasjoner, hvilket er grunnen til at vi har en stress-respons i utgangspunktet. Samtidig kan opplevelsen av å ha for mange og særlig uoverkommelige utfordringer, føre til negativt stress. Dette kjennetegnes som en følelsen av overveldelse, hvilket derimot er destruktivt. Både for vår psykiske helse, fysiske helse og prestasjonsevne. Flere konkrete tiltak kan gjøres for å håndtere stress.

Stress kommer av et kraftig fysiologisk respons-system, som påvirker hvordan alt i oss fungerer. Det aktiverer visse deler av oss og deaktiverer andre, og er en reaksjonsmåte som er meislet inn i genene våre for å bidra til at vi skal klare å håndtere endringer og utfordringer etter beste evne. Problemet oppstår når utfordringene og endringene er for mange og for store til at vi er sikre på at vi kan klare å håndtere dem. Hvis en slik situasjon pågår over tid, oppstår det vi kaller kronisk stress. Stress-responsen utløses når vi opplever at vi ikke har ressursene til å håndtere utfordringene i situasjonen vi står ovenfor. Hjernen estimerer kontinuerlig hvorvidt vi har det som kreves til å håndtere situasjonen vi står i. Beregner den at vi ikke har det, så utløses stress-responsen. Vi får da også dårlige følelser av opplevelsen. Siden den ikke gir mestring, men det stikk motsatte.

Siden psykobiologien vår er konstruert gjennom evolusjonsprosessen, er den designet for å fungere under omstendigheter slik de pleide å være før. Og som vi gjerne liker å si, hvilket garantert er sant; ting pleide å være enklere før. Dette bidrar til at vi nå kan få ganske uttalte problemer med å håndtere livet slik det er nå, noe kronisk stress og overveldelse er gode eksempler på. Hverken hjernen eller nervesystemet vårt er designet for å håndtere denne mengden ulike elementer i endring samtidig. Stress er den primære reaksjonsmåten kroppen har, på overveldende stimuli. Stress-responsen har skullet mobilisere oss til å klare å omstille oss til endringer. Problemet oppstår når denne mekanismen blir utløst på kraftige måter fra flere hold samtidig, uten ende.

Stress-responsen er generisk, hvilket betyr at den reagerer likt uansett hva stressoren er. Det vil si, hva det er som forårsaker stresset. Om det er noe psykologisk vi tenker på, eller noe konkret i våre omgivelser. Hva som forårsaker stresset vårt er dermed noe vi må kartlegge, slik at man er sikker på at man håndterer den egentlige årsaken til stresset vi kjenner på. Stress påvirker humøret negativt og kan derfor gjerne føre til sekundære problemer, som misnøye med livet og dårligere kvalitet på relasjonene vi har til de rundt oss. Vi mister også evnen til å se det store bildet, og til å kontrollere hva vi sier. Dette er uheldig, siden det samtidig er nære og gode relasjoner som er den sterkeste bufferen mot destruktivt stress. Godt samhold i gruppen har alltid vært den sterkeste beskyttelsesfaktoren for overlevelse. Og har vi godt sosialt samhold responderer vi derfor på en betydelig sunnere måte på stress, enn hvis vi opplever å stå alene.

Både privatlivet og arbeidslivet er nå gjerne preget av svært mange elementer, som konstant er i endring. Endring er en faktor som utløser stress-responsen, siden endring betyr at vi ikke har oversikt og kontroll over det som skjer. Endring har til alle tider vært potensielt farlig, og er derfor noe som har skullet gjøre oss ekstra våkne og i beredskap. Nå er stort sett alt i endring hele tiden, i et tempo mennesket ikke har opplevd før. Og dette gjør oss stresset på et systemisk plan.

Har vi for mange pågående utfordringer samtidig, kan opplevelsen av overveldelse oppstå. Det er for mange ting som skal håndteres parallelt til at vi kommer til å klare det. Da vil stress-responsen kunne bli høy, siden vi estimerer at vi ikke har ressursene som kreves til å imøtekomme alle kravene som er til oss. Da kan det vært lurt å gjøre en tids-studie, som er en strukturert måte å håndtere overveldelse på. Gjennom å få en oversikt over hvordan vi bruker tiden, for så å jobbe med prioriteringshierarkiet vårt.

Står vi overfor èn spesielt stor og vanskelig utfordring som vi ikke opplever at vi er i stand til å håndtere, vil dette også kunne utløse høyt stress. Det vil gjelde frem til vi har funnet en måte å håndtere utfordringen på. Strukturert prosessering omkring hvordan vi skal håndtere utfordringen er da lurt, for å eliminere den pågående stress-responsen som ellers vil stå og gå til problemet er løst.

Nøkkelen er å se og håndtere utfordringene som fører til stress på en konkret og strukturert måte. Enten det er for mange oppgaver simultant, èn stor utfordring som virker uoverkommelig, eller en kombinasjon. Det er opp til oss å konfrontere og håndtere den overordnede situasjonen som fører til til overveldelse i eget liv. Stress-responsen gir seg ikke, før vi opplever at vi er i posisjon til å mestre utfordringene vi står overfor. Det er avgjørende å organisere konteksten som gir stress, for at stresset skal reduseres. Dette kan jeg gjerne hjelpe deg med å gjøre på en konkret måte, slik at du kan ta styring over omstendighetene og få kontroll over følelsen av overveldelse.