Helseangst

God helse er selvfølgelig viktig, og er noe vi bør være oppmerksomme på å ta vare på i praksis. Samtidig kan overdreven bekymring rundt egen helse bli et problem. Frykten for sykdom kan bli et dominerende tema i våre liv, hvilket er det som skjer ved helseangst. Enten vi har blitt skremt og blitt på vakt for sykdom gjennom å oppleve det selv, hørt eller lest mye om det eller betraktet sykdom i noen rundt oss, så er dette gjerne oppstarten på helseangst. 

Helseangst er en ganske utbredt lidelse i befolkningen i dag, mye på grunn av det store sykdomsfokuset i media. Helseangst kjennetegnes av et stort fokus på sykdom som trussel, hvilke medfører et uttalt behov for å vokte oss for det. Enten gjennom å undersøke egen kropp for symptomer, gå til legeundersøkelser, eller søke på nettet for å lese oss opp på hva som kan være tegn på sykdommen vi frykter mest. Alle disse formene for sjekking kan gjerne oppta mye av vår kapasitet, og tankene kretser gjerne rundt hvilke sykdom de ulike tingene vi kan finne på egen kropp kan være en indikasjon på. Vi blir gjerne hobbyleger i eget liv, der frykten for det ene symptomet blir overtatt av det andre. Det øyeblikket et symptom har blitt klarert, så tar det gjerne ikke lang tid før vi finner et nytt. Kanskje ikke så rart, når vi leter så grundig etter abnormaliteter på egen kropp.

Avisene slutter ikke å bruke merkverdige sykdomsfortellinger som forsidestoff og pluss-saker. Problemet med denne typen ekstraordinære sykdomshistorier er at de som regel er designet for å skape frykt, siden frykt selger. Anekdotiske fortellinger blir gjerne generalisert i oss, siden det er slik vi historisk sett har samlet vårt datagrunnlag om verden. Dermed kan historier om svært sjeldne enkeltsaker plutselig fremstå som relevante og overhengende trusler i vår egen verden, til tross for at de er så sjeldne at de tilhører promiller av sannsynlighet. Dette kan bidra til at vi går rundt og er redde for å få sykdommer det rent statistisk sett er svært liten sannsynlighet for kommer til å ramme oss, i den demografiske gruppen vi tilhører.

Det spiller ingen rolle for angst-systemet vårt, siden det opererer etter dypt urasjonelle prinsipper. Det fungerer nemlig på sin helt egen måte, hvilke vi behøver å lære oss å kjenne gjennom behandling. For hva som egentlig er virkelig og ikke, kan ha svært liten innvirkning på angst-systemet og hvordan det blir aktivert. Det er nemlig kun opptatt av èn ting; å skulle passe oss for det som kan være farlig for oss. Og siden sykdom tross alt kan drepe, så er sykdom den perfekte trusselen til å aktivere angst-systemet vårt. Noe det kan bli helt fiksert på å skulle beskytte oss fra, hvilket er det som skjer ved helseangst.

Angstsystemet er et av de eldste psykobiologiske systemene vi har. Det er et overlevelsesinstinkt, som er designet opp gjennom evolusjonsprosessen for bidra til at vi fokuserer på det som kan være farlig, og passer oss for det etter beste evne. Når vi opplever sykdom som en trussel, er det nøyaktig dette systemet som tar på seg av jobben å påse at vi begynner å passer oss for sykdom. Problemet er bare at det ikke går an å passe seg for sykdom på den måten dette systemet opererer. Allikevel fortsetter angst-systemet å prøve å få oss til å vokte oss for sykdom, gjennom sine primitive mekanismer. Stort sett har vi en sterk intuitiv tillit til angst-systemets evne til å vokte oss for farer, siden det er et svært dominant instinkt i oss.

Angstsystemet fungerer slik at det fikserer seg på det vi opplever som livstruende, i proporsjonal styrke med hvor farlig vi opplever trusselen å være. Siden sykdom kan være livsfarlig, kan fikseringen på sykdom som trussel bli svært intens. Når angstsystemet først har oppdaget en trussel, så begynner det å spesialisere seg på det. Dette kan vi merke gjennom vår trang til å stadig skulle lære oss mer om sykdommen vi er redd for, gjennom å saumfare internett for all informasjon. Jo mer informasjon vi tar til oss, jo mer spesialisert blir angstsystemet i å vokte oss for sykdommen. Dette er baksiden ved å forfølge trangen til å tilegne oss mer informasjon: Vi blir til etterhvert detaljerte eksperter på sykdommen vi frykter mest.

Vi ender derfor gjerne opp med utbroderte sjekkeritualer for å regelmessig kunne undersøke hvorvidt vi har blitt angrepet av sykdom, eller ikke. Frykt gir et behov for å ta kontroll over situasjonen, hvilket denne mekanismen er et uttrykk for. Hver gang vi ikke finner noe, fører dette gjerne til umiddelbar lettelse. Samtidig tar det gjerne ikke lang tid før bekymringene begynner å blomstre opp igjen, siden det stadig er noe nytt å finne på kroppen. Ofte er vi kanskje i tvil på om vi kan kjenne på et symptom eller ikke, hvilket kan føre til at vi begynner å gruble. Denne tvilen kan gjerne medføre søvnløse netter og tankespinn omkring hvor galt det kan gå, hvis dette er begynnelsen på slutten.

Katastrofetenkning vi kan gå inn i ved helseangst, kan bli intens og lammende. Angstsystemet dikter i vei om hvor galt det kan gå, og til slutt har vi planlagt både eget sykdomsforløp og begravelse. Det er viktig å være klar over at denne typen katastrofetenkning er en del av hvordan angstsystemet opererer. Ved å illustrere hva som i verste fall kan skje har det til alle tider hjulpet oss på å forberede oss på det verste, hvilket har pleid å være en hensiktsmessig mekanisme for overlevelse. Når det kommer til derimot er dette ikke en hensiktsmessig strategi å følge, og vi trenger å lære oss å bryte ut av denne instinktive måten å håndtere sykdom som trussel på.

Problemet med angst er at jo sterkere den er, jo mer virkelig og levende blir den. Dette bidrar til at angst gjerne fører til mer angst, inntil vi klarer å gjennomskue den og bryte ut av den. Behandling for helseangst handler derfor om å se og gjennomskue de instinktive mekanismene vi bruker for å håndtere sykdomstrusselen, og se hvor kontraeffektive de er. For så å lære seg en ny og sunnere holdning til sykdom, slik at vi kan leve avslappede liv der vi ikke strever forgjeves med mislykkede forsøk på å gjøre oss selv trygge, på måter som ikke er effektive. Disse kan vi erstatte med reelt effektive strategier, hvis vi ønsker det. Angst derimot, har aldri klart å berge noen fra sykdom, hvilket er et viktig prinsipp på anerkjenne.