Sjalusi

Sjalusi er en sterk følelse, som er et uttrykk for et gammelt overlevelses-instinkt. Som ved alt annet fra naturens side, så har det vært hensiktsmessig for å bidra til at vi har overlevd oppgjennom evolusjonen. I dagens samfunn derimot kan de samme instinktene og mekanismene hovedsaklig føre til smerte og problemer for oss, hvilket sjalusi er et godt eksempel på. Det er en følelse som blir beskrevet både i kunsten og litteraturen, siden den er en så mørk og urovekkende del av det å være menneske. Vi ønsker gjerne å vedstå oss verdier som frihet og autonomi, og kjemper for et sivilisert samfunn. Når vi blir sjalu på vår egen partner derimot, kan vi gjerne se langt etter denne typen åpne og avslappede holdninger. Tanken på å skulle la vår partner velge fritt hvorvidt de ønsker å gå og heller være sammen med andre enn å forbli sammen med oss, kan i det virkelige liv oppleves som både naturstridig og umulig. Og fra genetikkens siden så er det i grunnen nøyaktig det, hvilket er årsaken til at vi kan få store problemer med sjalusi i dag. På tross av at det ikke er en tidsriktig reaksjon å ha, samtiden og kulturen vår tatt i betraktning.

Produkt av evolusjon og konkurranse

Opplever vi at partneren vår er i ferd med å gjøre større endringer som øker deres attraktivitet og dermed muligheter i hierarkiet, kan denne økte konkurransen om vår partner skremme oss. Blandingen av frykt og sinne sjalusi er, gjør oss i stand til å skulle ta styring over situasjonen slik at vi kan stanse den fra å gå galt. Holder vår partner på å øke sin attraktivitet betyr dette økt konkurranse om vedkommende, hvilket innebærer flere muligheter for din partner å velge i utover oss. Og det er i slike risikable situasjonen der det plutselig er fare for at partneren vår kan finne på å gå videre til noe bedre, vi gjennom sjalusi blir rustet til å oppdage og forhindre nøyaktig dette utfallet. Her skal vi ikke sitte passivt og vente og se på hva vår partner velger å gjøre selv. Sjalusien motiverer og gjør oss i stand til å skulle ta kontroll og prøve å forhindre at vår partner går videre til en annen, primitivt, umoderne og uverdig som det er.

Det er lett å skjønne hvorfor sjalusi har vært et adaptivt instinkt når man ser på det fra et evolusjons-psykologisk perspektiv. Sjalusi bidrar til at vi oppdager når det potensielt kan være fare for at noen vil prøve å stjele partneren vår, gjennom å rette oppmerksomheten vår mot det. Gjerne i en så stor grad at vi ikke klarer å tenke på noe annet; fantasien løper løpsk for å påse at vi ser for oss alt som kan gå galt. På denne måten blir vi skeptiske i stedet for tillitsfulle, og øker vår evne til å oppdage signaler og se etter informasjon som kan indikere hvorvidt det er fare for at vår partner er utro. Hvilket har vært svært nyttig i vår kamp for overlevelse, der det har vært en stor fordel å beholde vår partner fremfor å miste dem.

Sjalusi som en handlings-mobiliserende kraft til å ta styringen over situasjonen

Er det fare for at andre prøver å snike seg innpå og bygge en ny relasjon med vår partner som kan begynne å ta over for den dere to har sammen, så kan vi gjennom sjalusi bli fysisk og mentalt i stand til å stanse det i praksis. Fysisk, gjennom å bli sinte og sterke. Mentalt, gjennom å bli så skeptiske at det gjerne går langt over i det paranoide. Kombinasjonen av disse to effektene gjør oss i stand til å håndtere situasjonen, gjennom prøve å stanse et hvert hypotetisk tilløp til utroskap. Vi blir gjerne sinte, sterke og får behov for å ta kontrollen over vår partners liv. De skal ikke få velge selv, det kan vi kjenne truer oss på livet. Instinktet sjalusi skriker til oss at vi behøver å ta makten over situasjonen, og dette kan bli en potensielt farlig tilstand å være i. Hvilket er grunnen til at vi da bør oppsøke hjelp, slik at vi kan lære oss å regulere dette kraftfulle instinktet på en sunn og trygg måte.

Sjalusi kan gjerne bli både stygt og farlig, siden evolusjonen hverken har vært sofistikert, oppført seg pent, eller har brydd seg om autonomi og frihet. Det har drept, sloss og tatt kontroll med makt, for å sørge for at vi beholder betingelsene i livet som øker vår sannsynlighet for overlevelse. Det har vært optimalt å ha en partner vi kan samarbeide og formere oss med, så når det kommer til beskyttelsen av denne livsbetingelsen så kan instinktene slå kraftig til. Som flere av oss har kunnet kjenne på, når noe kommer og truer den trygge boblen av monogami vi har hatt gleden av å nyte med vår kjære.

Konflikten mellom det primitive og moderne

I dag skjønner vi gjerne ikke hva dette instinktet opprinnelig er, og kan derfor feiltolke det som valid. Samtidig kan dette bidra til en indre konflikt, siden vi i dag gjerne heller ønsker å være åpne, aksepterende og liberale. Hvis vår partner ønsker å gå videre til en annen så skal de ha lov til det heter det, hvilket gjelder på et intelligent og logisk plan. Men vi mennesker er ikke logiske, vi er primært emosjonelle. Og emosjons-systemet er utelukkende utviklet gjennom evolusjonen, hvilket betyr at det er kraftige saker. Vi har ikke skullet klare å overse eller trosse våre følelser, siden de er de biologiske manifestasjonene av strategiene som har vært mest suksessfulle i å føre til overlevelse. Og her kommer sjalusien inn i bildet. Det har vært mer suksessfullt å ta kontroll over vår partner og stanse dem i å gå videre enn å tillate det, så det er dette instinktet nå forteller oss at vi skal gjøre. Det er bare ikke så populært i dag heldigvis, hvilket gjør at sjalusi gjerne fører til store konflikter, både i oss selv og i forholdet.

Siden alle våre følelser er instinkter utviklet gjennom evolusjonen er de uttrykket på primitive problemer, og løsnings-metoden som har vært mest suksessfull i å håndtere dem. Før var det gjerne både farlig og uhensiktsmessig å miste sin partner. Som regel var vår overlevelse avhengig av at vi klarte å beholde vår partner, særlig i møte med konkurranse. Gikk vår partner over til en annen, mistet vi alt vi hadde investert. Derfor var det bedre at vi ble sterke, sinte og kontrollerende, og prøvde å ta makten over vår partner slik at de ikke turte eller klarte å gå.

I dag er sjalusi akkurat like kraftig og primitivt som før, og det kan være skremmende for oss å kjenne på disse kreftene i oss selv. De står i sterk konflikt til det som gjerne er konsensus om hva god oppførsel i parforhold er. Vi har etablert et samfunn som i hovedsak forfekter verdier som autonomi og respekt for individets frihet. Sjalusi derimot, gjør at vi får behov for å gjøre det stikk motsatte av det som er det normative idealet. Vi får lyst til å bruke alle våre krefter til å stanse, skremme, true og forhindre vår partner fra å gjøre som de vil. Og dette kan bli et stort problem, siden instinktet er så sterkt og samtidig så i konflikt med det som er akseptert atferd i dag. Sliter vi med sjalusi bør vi ta det seriøst og oppsøke hjelp, siden instinktet er såpass kraftig og potensielt farlig som det kan utarte seg i dag.

Det er nærmest håpløst å være sjalu i dag. Vi har lett tilgang på et uendelig hav av potensielle alternative partnere å velge i utover den vi allerede har, som kun er et tastetrykk unna. Dette gjør at vårt instinkt for å beskytte parforholdet ustanselig blir aktivert og frustrert. Sjalusi er et ganske tabubelagt problem å ha, siden det står så i konflikt med den holdningen og atferden det er konsensus om at vi skal ha. Det kan derfor være godt å få profesjonell hjelp for å håndtere egen sjalusi, slik at vi kan oppnå styring og mestring over dette instinktet. På en måte der vi ikke behøver å identifisere oss med det eller skamme oss over det. Men derimot kan lære oss å tøyle det som en vill hest, som vi kan bli sterke og kompetente ryttere over. Hvilket på mange måter er målet ved behandling av sjalusi. Mestring over sjalusien gir en genuin selvtillit, som bidrar positivt både til vår egen og parforholdets kvalitet.

Sjalusi på bakgrunn av opplevd utroskap

Har vi opplevd at vår partner har vært utro mot oss, kan dette gjøre at sjalusi som beskyttelses-instinkt blir ekstra kraftfullt. Vi har lært gjennom en graverende opplevelse at partneren vår kan være utro mot oss, uansett hvor mye vi har stolt og satset på både dem som person, og forholdet som konsept. Som følge av å ha blitt bedratt av partneren vi har satt vår lit til, kan vi få en dyp ubevisst læring av at vi heretter må gjøre det motsatte av å ha tillit til vår partner. Overlevelses-systemet vårt lærer seg at det må være hyper-årvåkent trusselen andre utgjør for forholdet, hvilket vi kan merke gjennom et urokkelig tendens til at vår bevissthet går i retning av å spekulere i hvorvidt vår partner kan være i ferd med å bedra oss. Vi reagerer gjerne med sinne på slike forestillinger, og kan kjenne på de velkjente sterke impulsene til å vise vår partner hvor opprørte vi er, bli sterke og prøve å ta kontrollen over partneren vår. Vi kan kjenne på det sterke ønske om å stanse dem fra å flørte med andre, og overvåke hvorvidt de har kommunikasjon gående med andre.

Behovet for å skulle ta kontroll fordi vi blir så redde basert på vår gamle erfaring, kan bli til et sterkt mønster i parforholdet. Siden dette naturligvis ikke er en god situasjon å stå i, behøver vi da gjerne behandling for å klare å bryte oss ut av dette sterke reaksjon- og handlings-mønsteret, basert på vår egen historie. Dette krever behandling, der vi både gjennomgår egne smertefulle opplevelser med utroskap, som nå bidrar til at vi prøver å bekjempe at det samme skal skje igjen. Klarer vi å prosessere våre gamle erfaringer på en god måte, vil vi etterhvert klare å gi slipp på mekanismene som gjør at vi fortsetter å tro på at det samme kommer til å skje igjen, for så å forberede oss på det. Hvilket er eneste veien ut av denne typen ervervet sjalusi, der instinktet har blitt kraftig styrket og aktivert av reelle opplevelser i det virkelige liv. Etter våre personlige traumer om utroskap og beskyttelses-mekanismene basert på disse er behandlet, kan vi så med større letthet lære oss å ta styring over sjalusien. I stedet for at den har makten over oss og gjør at vi saboterer eget parforhold, som vi åpenbart helst ønsker å beholde.