Ernæring og psykisk helse

Ernæringspsykologi er et ganske nytt fagfelt, som handler om hvordan maten vi spiser påvirker oss psykisk, gjennom å påvirke vår biologi. Både ernæringspsykologi er ernæringspsykiatri er fagfelt i kraftig vekst nå, siden det tar for seg en så kritisk og aktuell problemstilling, nemlig: Hvordan påvirker vårt nye kosthold vår psykiske helse?

Vi ser en epedemi av psykiske lidelser i kontinuerlig ekspanderende vekst i vesten. Sammenhengen mellom den pågående økningen av psykiske lidelser og den nye måten vi har begynt å spise på, er derfor et spørsmål det nå jobbes hardt for å utforske og kartlegge. Funnene vi har så langt peker i retning av sterke og klare sammenhenger mellom måten vi spiser på og vår psykiske helse. Ikke minst med psykisk uhelse.

Påvirker maten psyken? Noen tar det for gitt, mens andre protesterer høylytt på spørsmålet om hvorvidt hva vi spiser påvirker måten vi fungerer på. På mange måter er det pussig at dette i det hele tatt er et spørsmål. Psyken vår er baset på vår biologi og de kjemiske og metabolske prosessene som skjer i kroppen, særlig i hjernen og tarmen. Hvilke stoffer vi inntar påvirker kjemien vår på en direkte måte gjennom å påvirke hvilke systemer som blir aktivert og ikke, og ikke minst hvilken måte de blir aktivert på. Hvilket er det som i andre omgang skaper både vår psykiske opplevelse og helse.

Metabolisme i hjernen og psykiske lidelser: Det er stadig større faglig konsensus om at psykiske lidelser er metabolske forstyrrelser i hjernen. Vi kan se at aktiviteten i hjernen ved ulike psykiske lidelser er dysregulert, enten det er snakk om hyperaktivering, hypoaktivering eller abnormal aktivering av funksjonen cellene egentlig skal ha. Måten vi spiser på er en viktig faktor når det kommer til vår metabolske helse og stabilitet versus dysfunksjon.

Effekten av sukker og ultra-prossesert mat på psyken: Det blir forsket mye på særlig inntak av sukker og ultra-prossesert mat, siden dette er de nye matgruppene vi nå plutselig har begynt å innta mye mer enn tidligere. Vi spiser nå produkter kroppene våre aldri har vært borti før. Forskningen viser at det er svært sterke sammenhenger mellom grad av inntak av sukker og ultra-prossesert mat og økt depresjon, stress, angst, søvnproblemer, ADHD, selvmordstanker og aggresjon. Effektstørrelsene av inntak av korte karbohydrater, sukker og ultra-prossesert mat på psykiske plager er urovekkende stor i forskningssammenheng. Hvilket er grunnen til at det nå rettes stadig større oppmerksomhet mot forskning på effekten av matvarer som er fremmede for genene våre, og den store økningen i psykiske lidelser som vi nå ser i vesten.

Hjernehelse og psykisk funksjon: Hjernen er det mest sentrale organet vi har når det kommer til psykisk helse.Vår psykiske opplevelsesverden skapes i hjernen, og vi er derfor avhengig av en sunn og balansert kjemi i hjernen for å ha en sunn og balansert opplevelse av oss selv i verden. Dysfunksjon i metabolismen i hjernen er synonymt med psykiske lidelser. Balansert og sunn metabolisme i hjernen er derfor avgjørende for pysykisk helse, hvilket er grunnen til at hjernehelsen står sentralt i å forklare hvordan ernæring påvirker vår psykiske helse.

Dopamin og kortvarig belønning påvirker langsiktig motivasjon: Blant annet raffinert sukker, nikotin og alkohol utløser dopamin i hjernen. Dette er nevrotransmittoren som egentlig kun skal bli utløst når vi har fått til noe vi har prøvd å oppnå over tid. Det er et belønningssignal i hjernen, som det er lett å bli avhengig av. Nå er tilgangen på stoffer som utløser dopamin svært lett tilgjengelig. Dette gjør at vi gjerne blir mer interessert i å få denne umiddelbare tilfredsstillelsen direkte, fremfor å faktisk jobbe for langsiktige mål vi ønsker å oppnå i virkeligheten. Vi manipulerer dermed hjernen til å tro vi har fått til noe bra, da vi egentlig kun har utløst dopamin direkte kjemisk. 

Sukker er en ingrediens man kan finne i de fleste fabrikkerte matvarer, hvilket gjerne fører til en ubevisst avhengighet. Samtidig som vi gradvis øker toleransen, og dermed behøver stadig mer substans for å få den samme gode følelsen. Dopaminavhengighet gjør oss mer kortsiktige i tankegangen, siden målet blir å oppnå umiddelbar belønning her og nå. Fokuset kan dermed lett orientere seg mot neste dopaminutløsende stimuli, som en drink, snus eller sukkerholdig matbit, i stedet for på oppgavene vi trenger å gjøre for å oppnå det vi egentlig ønsker i livet.

Derfor ser vi at kortvarig og umiddelbar behovstilfredsstillelse gjør oss deprimerte over tid, siden det kompromisserer vår evne til å jobbe for å oppnå det vi egentlig ønsker i livet. Store og langsiktige mål krever stort sett tålmodig og konsistent arbeid over tid. En evne som blir forringet av avhengigheter til umiddelbar behovstilfredsstillelse, noe som er regelen snarere enn unntaket i dag. 

Tarmhelse, emosjoner og depresjon: Magen er det vi i psykologien kaller for den emosjonelle hjernen. Enorme mengder nevroner går fra magen til hjernen, for å fortelle oss hvordan vi har det. Tarmens helsetilstand har dermed en direkte effekt på hvordan vi føler oss til enhver tid.

Forskning viser at betennelse i tarmen sender signaler til hjernen om at vi er dårlige, hvilket hjernen ofte tolker som depresjon.

Samtidig ser vi at visse type plantevernmidler dreper de sunne bakteriene i tarmen, og styrker veksten av særlig èn type tarmbakterie som har vist seg å gi depresjon. Det snakkes derfor nå om det vi kaller et depressivt mikrobiom; en type tarmbakteriekultur vi ser ved deprimerte mennesker.

Sunn tarmhelse er derfor sentralt for at vi skal føle oss bra, og ikke dårlig. Tarmen består av ekstreme mengder ulike livsformer, som avgjør hvorvidt vi har en sunn og frisk tarm eller ikke. Hvordan mat vi spiser påvirker direkte hvilke livsformer som lever i tarmen, hvilket er det som avgjør tarmhelsen. På denne måten påvirker måten vi spiser på vår psykiske helse og velvære.

Alle psykiske handlinger krever energi: Det er viktig å huske på at hver følelse og tanke er en biologisk handling, som krever næringsstoffer for å utføres. Har vi ikke nok næringsstoffer er vi ikke i stand til å utføre de mentale handlingene vi ønsker. Planter inneholder de mest komplekse og varierte formene for mikronæringsstoffer og makronæringsstoffer, hvilket er det vi behøver for å ha optimal nevropsykologisk funksjon. Planteverden er derfor et lurt sted å gå, hvis man har lyst til å optimalisere og ta vare på sin psykiske helse gjennom kosthold. Det gir en sunn og frisk tarm, som påvirker humøret positivt. Samtidig gir det hjernen et bredt spektrum av næringsstoffer den behøver for å ivareta cellene og utføre selv sine mest avanserte funksjoner. Råvarer er naturens eget design, og det er vi også. Derfor er som regel konsumering av råvarer forbundet med god helse, siden det er biologisk kompatibelt.

Det er utrolig mye ved samspillet mellom næring og psykisk helse som ikke er avdekket. Men med tanke på at mennesket har tilpasset seg naturen gjennom hele evolusjonen, kan vi gå ut ifra at vår mikrobiologi har klart å tilpasse seg mat slik den kommer fra naturen i sin orginale form. Og at kompleksiteten og variasjonen av nærligsstoffer slik den kommer fra naturen ikke er mulig å gjenskape enda, siden vi ikke kjenner den godt nok. 

Derfor peker alle piler i retning av at råvarer fører til god helse. Og at særlig visse typer matvarer vi har funnet på i nyere tid, ser ut til å kunne skape trøbbel for oss, både psykisk og fysisk. Siden psykisk ubalanser er metabolske forstyrrelser i hjernen, kan vi sikre vår egen psykiske helse gjennom å spise på en måte som bidrar til så sunn og stabil metabolisme i hjernen som mulig. Og det er gjennom et fokus på å spise på en måte der vi styrker og ivaretar båre tarmhelsen og hjernehelsen vi kan ta vare på og påvirke vår egen psykiske helse og funksjon, gjennom ernæring. 

I media:

https://psykologisk.no/2023/06/engstelig-og-irritabel-det-kan-skyldes-maten-du-spiser/

https://psykologisk.no/2023/07/nye-svar-om-hva-som-avgjor-hvilken-mat-vi-liker/

https://www.psykologrelander.no/b/ultra-prosessert-mat-bidrar-til-betydelig-oekning-av-stress-angst-depresjon-og-aggresjon

Referanser:

https://www.chrispalmermd.com

https://drhyman.com/blog/2024/03/08/podcast-ep867/