Presentasjonsangst

Prestasjonsangst er et problem som plager svært mange av oss. På tross av at vi under vanlige omstendigheter kan oppleve oss selv som kule og avslappede personer, kan dette endre seg radikalt i situasjoner der vi skal presentere noe foran andre. Enten det er snakk om å holde foredrag foran mange mennesker eller kun si noe høyt i et møte, kan denne endringen i konstellasjonen på situasjonen endre føre til grunnleggende endringer i måten vi blir aktivert på. Årsaken til dette er at det å presentere noe foran andre, kan betraktes som farlig på et genetisk plan. Vi skal stå foran andre og vise oss frem, hvilket betyr at vi kommer til å bli vurdert og bedømt av gruppen vår. Det har til alle tider vært svært en svært skjebnesvanger situasjon å befinne seg i for vår overlevelse, hvilket er grunnen til at denne situasjonen nå lett kan aktivere oss på en helt egen måte, som vi kaller prestasjonsangst. 

Angst og unngåelse

Mange av oss blir fortvilet og forvirret over egen angst-reaksjon når vi skal presentere noe foran andre. Angsten kan virkelig komme og ta oss, og det kan føles ut som om det ikke er noe vi kan gjøre med det. Angst-aktiveringen vi kan få i slike situasjoner kan oppleves nærmest uoverkommelig. Skjelvinger, svetting og rødme kan komme som jordskjelv gjennom kroppen vår. Og det kan føles ut som vi har like lite vi skulle sagt om saken, som om det var et ekte geologisk jordskjelv på gang også.

Kanskje klarer vi å karre oss igjennom presentasjonen vår, men frykten for at angsten skal bli like intens eller verre en annen gang kan plage oss. Ikke minst kan vi bli skremt av hvor smertefullt og handikappende den høye angsten kan bli, hvilket kan medføre at vi gruer oss til neste anledning, og gjør alt vi kan for å unngå å havne i en slik situasjon igjen. Dette kan innebære å si nei til å benytte oss av muligheter for å utvikle eget potensiale profesjonelt, på tross av den uheldige konsekvensen det har for oss og vår karriere.

Behovet vårt for å unngå smerte er stort. Og enda større er behovet vårt for å ikke utsette oss for situasjoner som er farlige for oss. Å blamere oss foran en gruppe slik vi gjerne opplever at vi gjør ved prestasjonsangst ansees gjerne som farlig for oss, siden gruppetilhørighet har vært essensielt for overlevelse. Dermed kan vi instinktivt bedømme det som bedre å unngå stillinger og situasjoner der vi kan risikere å skulle presentere foran andre, uten å mestre det. En vurdering som totalt sett er svært uhensiktsmessig for oss; et perspektiv vi ikke alltid klarer å stå i hvis angsten er for intens.

Prestasjonsangst som et overlevelsesinstinkt

Grunnen til at presentasjoner kan igangsette angst-systemet på en så kraftfull måte, er at det å stå foran en gruppe medmennesker til alle tider har vært et spørsmål om liv og død. Vi har til alle tider overlevd gjennom å bli godtatt av gruppen, basert på bidraget vi har hatt å tilføre. På bakgrunn av vurderingen av verdien vi har tilført gruppen, har vår hierarkiske status blitt fundert. Hvilket i andre omgang har vært avgjørende for hvor stor sannsynlighet vi har hatt for å overleve. Prioriteringen av beskyttelse og ressurser har blitt gitt til dem med høyest status, siden deres bidrag til gruppen har blitt bedømt å ha høyest verdi. På bakgrunn av denne mekanismen slår vårt overlevelsesinstinkt trussel-beredskapssystemet seg på når vi står i slike situasjoner, der vårt verdien av vårt bidrag til gruppen skal bli bedømt. Siden dette til alle tider har vært helt avgjørende for hvordan vi i andre omgang blir betraktet og plassert i gruppen, som så har hatt vesentlig betydning for vår overlevelses-sjanse.

Har gruppen ikke likt oss eller det vi har vist frem, har dette kunnet bety fall i status. Ressurser har alltid blitt fordelt basert på hierarkisk plassering i gruppen. Et fall i status har betydd svakere beskyttelse fra gruppen for å sikre vår overlevelse. Alvoret i slike situasjoner der vi skal presentere noe foran andre, særlig hvis dette er en gruppe som besitter makten over vår hierarkiske status på en eller annen måte, er derfor genetisk programmert til å skulle oppfattes som svært viktig og potensielt farlig.

Denne genetiske programmeringen til å betrakte slike situasjoner som svært alvorlige er kraftfull, hvilket alle med prestasjons-angst kan bekrefte. Angsten er kroppens mobilisering for vekke oss til å forstå viktigheten av vår framferd i disse situasjonene. Noe vi kan merke gjennom et intenst fokus på oss og vår fremtreden, samt en vektlegging av hvordan andre vil vurdere oss. Når angst-systemet aktiveres, skaper dette en opplevelse av fare. Hvilket gjør at vi skjerper oss, og holder fokuset på oppgaven vi skal mestre.

Blir følelsen av fare uhensiktsmessig høy, blir angsten et problem. Og det er behandlingen av en overdreven høy estimering av fare omkring presentasjoner som gir en handikappende overaktivering av angst-systemet prestasjons-angst behandling er.

Og det er nettopp kunsten å bli kjent med eget overlevelsessystem og hvordan dette blir aktivert i møte med prestasjoner, vi jobber med i prestasjonsangst-behandling. Vi trenger å få oversikt over hva vi er redde for, slik at vi kan adressere våre frykter direkte. Siden dette er den eneste måten vi kan oppløse angsten på. Bevissthet og trening er grunnpilarene i prestasjonsangst-behandling, slik at vi kan bli klar over våre frykter og ufarliggjøre dem gjennom konfrontasjon. Og gjennom denne oppskriften kan vi overkomme egen prestasjonsangst, på en ekte og solid måte.