Helseangst

God helse er selvfølgelig viktig, og er noe man bør passe på på en klok måte. Samtidig kan overdreven bekymring rundt egen helse også bli et stort problem. Frykten for sykdom kan bli et dominerende tema i vårt liv, hvilket er det som skjer ved helseangst. Enten vi har opplevd alvorlig sykdom selv eller betraktet det i noen rundt oss, er dette gjerne oppstarten på helseangst. Noe har skjedd i vår nærhet, som har vist oss at sykdom er en reell trussel på vårt liv. Vi har et trusselberedskapssystem, som slås på når vi oppdager noe som kan være livstruende. Dette eldgamle systemet er ekstremt kraftig, og er selve driveren i helseangst. På en eller annen måte har vi oppdaget at sykdom er en potensiell livsfare for oss, og er denne opplevelsen intens nok så kan trusselberedskapssystemet skru seg skikkelig på. For å skulle gjøre den store og viktige jobben det tror det trenger å gjøre, nemlig; å beskytte oss mot sykdom. Og det er dette prosjektet helseangst er. Et prosjekt der vi desperat prøver å passe oss for trusselen sykdom, ved hjelp av et eldgammelt overlevelsesinstinkt. Og det er veien ut av dette mønsteret behandling for helseangst i sin hovedsak er. 

Helseangst er en ganske utbredt lidelse i befolkningen, som kjennetegnes av et stort fokus på sykdom som trussel og et uttalt behov for å skulle undersøke og vokte seg for denne trusselen. Enten gjennom å undersøke egen kropp for symptomer, gå til legeundersøkelser, eller søke på nettet for å lese seg opp på hva som kan være tegn på sykdommen du frykter mest. Alle disse formene for sjekking kan gjerne oppta mye av ens kapasitet, og tankene kretser gjerne rundt hvilke sykdom de ulike tingene vi kan finne på egen kropp kan være en indikasjon på. Vi blir gjerne hobbyleger i eget liv, der frykten for det ene symptomet blir overtatt av det andre. Det øyeblikket et symptom har blitt klarert, så tar det gjerne ikke lang tid før vi finner et nytt. Kanskje ikke så rart, siden vi bruker så mye tid på å lete etter det i grunnen.

Avisene slutter ikke å bruke merkverdige sykdomsfortellinger som forsidestoff og pluss-saker. Problemet med denne typen ekstraordinære sykdomshistorier er at de som regel er designet for å skape frykt, siden frykt selger. Og det er nettopp det de ofte lykkes med, hvilket sikkert er grunnen til at disse sakene er så hyppige å finne i media. Anekdotiske fortellinger blir gjerne generalisert i oss, siden det er slik hjernen fungerer. Dermed kan historier om svært sjeldne enkeltsaker fremstå som overhengende trussler i vår egen verden, på tross av at de er så sjeldne at de tilhører promiller av sannsynlighet. Dette kan bidra til at vi går rundt og er redde for å få sykdommer det rent statistisk sett er svært usannsynlig kommer til å ramme oss, i den demografiske gruppen vi tilhører.

Det spiller ingen rolle for angst-systemet vårt, siden det opererer etter dypt urasjonelle prinsipper. Det fungerer nemlig på sin helt egen måte, hvilke vi behøver å lære oss å kjenne gjennom behandling. For hva som egentlig er virkelig og ikke, kan ha svært liten innvirkning på angst-systemet og hvordan det blir aktivert. Det er nemlig kun opptatt av èn ting; å skulle passe oss for det som kan være farlig for oss. Og siden sykdom tross alt kan drepe, så er sykdom den perfekte trusselen til å aktivere angst-systemet vårt. Noe det kan bli helt fiksert på å skulle beskytte oss fra, hvilket er det som skjer ved helseangst.

Angst-systemet er et av de eldste psykobiologiske systemene vi har. Det er et overlevelsesinstinkt, som er designet opp gjennom evolusjonsprosessen for bidra til at vi fokuserer på det som kan være farlig, og passer oss for det etter beste evne. Når vi blir skremt av sykdom som trussel, er det nøyaktig dette systemet som tar seg av jobben å skulle bidra til at vi passer oss for sykdom. Problemet er bare at det ikke går an å passe seg for sykdom, ihvertfall ikke på måten dette systemet opererer. Allikavel fortsetter angst-systemet å prøve å få oss til å vokte oss for sykdom, gjennom sine svær primitive mekanismer. Stort sett har vi en sterk intuitiv tillit til angst-systemets evne til å vokte oss for farer, siden det er et svært dominant instinkt i oss. Helseangst-behandling handler derfor i stor grad om å lære seg sitt eget angst-system å kjenne, til det punktet der vi til slutt klarer å ikke la oss lure av det. Siden måten det opererer på nå ikke hjelper oss i kampen mot sykdom, behøver vi å gjennomskue det sånn at vi kan overstyre det. Og det er kompetansen og ferdighetene du kan lære deg gjennom behandling.

Angst-systemet fungerer slik at det fikserer seg på det vi opplever som livstruende, i proporsjonal styrke med hvor farlig vi opplever trusselen å være. Siden sykdom kan være livsfarlig, kan fikseringen på sykdom som trussel bli svært intens. Når angst-systemet først har oppdaget en trussel, så begynner det å spesialisere seg på det. Dette kan vi merke gjennom vår trang til å stadig skulle lære oss mer om sykdommen vi er redd for, gjennom å saumfare internett for informasjon. Jo mer informasjon vi tar til oss, jo mer spesialisert blir angst-systemet i å vokte oss for sykdommen. Dette er baksiden av å forfølge trangen til å tilegne oss mer informasjon. Vi blir til etterhvert detaljerte eksperter på sykdommen vi frykter mest. Og til slutt er det et svært avansert nettverk av tegn og symptomer angst-systemet har å forholde seg til, når det så skal passe på at vi vokter oss for sykdommen.

Vi ender derfor gjerne opp med utstrakte sjekke-ritualer, for å undersøke om vi har blitt angrepet av sykdommen enda, eller ikke. Hver gang vi ikke opplever å finne noe, fører dette gjerne til umiddelbar lettelse. Men det tar gjerne ikke lang tid før bekymringene begynner å blomstre opp igjen, siden det stadig er noe nytt å finne på kroppen. Ofte er vi kanskje i tvil på om vi kan kjenne på et symptom eller ikke, hvilket kan føre til stor engstelse og bekymring. Denne tvilen kan gjerne medføre søvnløse netter og store mengder tankespinn omkring hvor galt det kan gå, hvis dette er starten på slutten.

Den typen katastrofe-tenkning vi gjerne ender opp med å gå inn i ved helseangst, kan være lammende. Angst-systemet dikter i vei om hvor galt det kan gå, og til slutt har vi planlagt både eget sykdomsforløp og begravelse. Det er viktig å være klar over at denne typen katastrofe-tenkning er en del av hvordan angst-systemet opererer. Ved å illustrere hva som i verste fall kan skje, har det til alle tider hjulpet oss på å forberede oss på det verste. Og det har som regel vært lurt. Når det kommer til sykdommer det er gjerne er lav sannsynlighet for at vi noen sinne kommer til å få, så blir denne mekanismen derimot en kime til angst og unødvendig lidelse. Som stort sett varer, til vi klarer å bryte oss ut av det. Gjerne gjennom behandling, eller ved at vi til slutt begynner å skjønne at dette systemet ikke er til å stole på av andre grunner.

Problemet med angst er at jo sterkere den er, jo mer levende blir følelsen og troen på at angst-tankene er virkelige. Hvilket gjør at høy angst kan føre til ytterligere angst, gjennom at den blir så overbevisende at vi blir helt lammet av frykt til slutt. Og det hele kan virke så levende og virkelig for oss, uansett hvor mye de rundt oss prøver å fortelle oss at det er usannsynlig og irrasjonelt. Og da behøver vi gjerne en kombinasjon av ulike metoder, for å dempe angsten. Og det kan jeg gjerne hjelpe deg med.

Jeg har jobbet svært mye med helseangst, og holder nå på å skrive bok om denne lidelsen. Siden det er en såpass vanlig problematikk, ofte i kombinasjon med andre problemer, men også som en enkeltstående lidelse. Man behøver gjerne hjelp både til å lære seg å dempe angsten når den er høy, men primært også til å bryte mekanismene som opprettholder og forsterker helseangsten kontinuerlig. Ønsker du hjelp til å overkomme din helseangst, er det bare å ta kontakt.